Varmegjenvinningsventilasjon og energigjenvinningsventilasjon kan gi kostnadseffektive ventilasjonssystemer som også reduserer fukt- og varmetap.
Fordeler med varme- og energigjenvinningsventilasjonssystemer
1) de reduserer varmetapet slik at mindre varmetilførsel (fra en annen kilde) kreves for å heve innetemperaturen til et behagelig nivå
2) Det kreves mindre energi for å flytte luft enn å varme den opp
3) disse systemene er mest kostnadseffektive i en relativt lufttett bygning og når de installeres som en del av nyhusbygging eller større renoveringer – er de ikke alltid godt egnet for ettermontering
4) de gir ventilasjon der åpne vinduer ville være en sikkerhetsrisiko og i rom uten vindu (f.eks. innvendige bad og toaletter)
5) de kan fungere som et ventilasjonssystem om sommeren ved å omgå varmeoverføringssystemet og ganske enkelt erstatte inneluft med uteluft
6) de reduserer innendørs fuktighet om vinteren, ettersom kjøligere uteluft har lavere relativ fuktighet.
Hvordan de fungerer
Varmegjenvinningsventilasjon og energigjenvinningsventilasjonssystemer er kanalventilasjonssystemer som består av to vifter – en for å trekke luft inn utenfra og en for å fjerne bedervet inneluft.
En luft-til-luft varmeveksler, vanligvis installert i et takrom, gjenvinner varme fra den indre luften før den slippes ut til utsiden, og varmer den innkommende luften med den gjenvunne varmen.
Varmegjenvinningssystemer kan være effektive. BRANZ gjennomførte et forsøk i et testhus, og kjernen gjenvunnet rundt 73 % av denne varmen fra utgående luft – i tråd med den typiske effektiviteten på 70 % for kryssstrømskjerner. Nøye design og installasjon er avgjørende for å oppnå dette effektivitetsnivået – faktisk levert effektivitet kan falle til under 30 % hvis kanalluft og varmetap ikke vurderes ordentlig. Under installasjonen er innstilling av en balansert avtrekks- og inntaksluftstrøm avgjørende for å oppnå optimal effektivitet av systemet.
Ideelt sett forsøk kun å gjenvinne varmen fra rom der lufttemperaturen er betydelig over utetemperaturen, og lever den oppvarmede friske luften til godt isolerte rom slik at varmen ikke går tapt.
Varmegjenvinningssystemer oppfyller kravet til frisk uteluftsventilasjon i byggeforskriftens paragraf G4 Ventilasjon.
Merk: Noen systemer som trekker luft inn i et hus fra takrommet annonseres eller markedsføres som varmegjenvinningssystemer. Luft fra takrommet er ikke frisk uteluft. Når du velger et varmegjenvinningsventilasjonssystem, sørg for at det foreslåtte systemet faktisk har en varmegjenvinningsenhet.
Energigjenvinning ventilasjonsanlegg
Energigjenvinningsventilasjonssystemer ligner på varmegjenvinningssystemer, men de overfører vanndamp så vel som varmeenergi, og kontrollerer dermed fuktighetsnivået. Om sommeren kan de fjerne noe av vanndampen fra den fuktighetsbelastede uteluften før den bringes innendørs; om vinteren kan de overføre fuktighet så vel som varmeenergi til den innkommende kaldere, tørrere uteluften.
Energigjenvinningssystemer er nyttige i miljøer med svært lav relativ fuktighet der ekstra fuktighet kan være nødvendig, men hvis fuktighetsfjerning er nødvendig, ikke spesifiser et fuktighetsoverføringssystem.
Dimensjonering av et system
Byggelovens krav om frisk uteluftsventilasjon krever ventilasjon for bebodde plasser iht NZS 4303:1990 Ventilasjon for akseptabel inneluftkvalitet. Dette setter hastigheten til 0,35 luftskifter i timen, som tilsvarer omtrent en tredjedel av all luften i huset som skiftes hver time.
For å bestemme størrelsen på ventilasjonssystemet som kreves, beregner det innvendige volumet av huset eller delen av huset som skal ventileres og multipliser volumet med 0,35 for å få minimumsvolumet av luftendringer per time.
For eksempel:
1) for et hus med en grunnflate på 80 m2 og innvendig volum på 192 m3 – multipliser 192 x 0,35 = 67,2 m3/t
2) for et hus med en grunnflate på 250 m2 og innvendig volum på 600 m3 – multipliser 600 x 0,35 = 210 m3/t.
Kanalisering
Kanaler må tillate luftstrømmotstand. Velg den største størrelsen på kanalrøret, da jo større kanaldiameteren er, jo bedre luftstrømytelse og jo lavere luftstrømstøy.
En typisk kanalstørrelse er 200 mm diameter, som bør brukes der det er mulig, og redusere til 150 eller 100 mm diameter kanalrør til takventiler eller gitter om nødvendig.
For eksempel:
1) en 100 mm takventil kan tilføre tilstrekkelig frisk luft til et rom med et innvendig volum på 40 m3
2) for et større rom bør både avtrekks- og tilførselstakventiler eller -gitter ha en diameter på minimum 150 mm – alternativt kan to eller flere takventiler med en diameter på 100 mm brukes.
Kanalisering skal:
1) ha innvendige overflater som er så glatte som mulig for å minimere luftstrømmotstanden
2) ha et minimum antall bøyninger som mulig
3) der bøyninger er uunngåelige, ha dem så stor diameter som mulig
4) har ingen trange bøyninger da disse kan forårsake betydelig luftstrømmotstand
5) være isolert for å redusere varmetap og kanalstøy
6) ha et kondensavløp for avtrekkskanalen for å tillate fjerning av fuktighet som dannes når varmen fjernes fra luften.
Varmegjenvinningsventilasjon er også et alternativ for enkeltrom. Det finnes enheter som kan monteres på en yttervegg uten behov for kanalføring.
Tilførsels- og avtrekksventiler eller gitter
Finn lufttilførsels- og avtrekksventiler eller gitter for å maksimere ytelsen til systemet:
1) Finn tilførselsventiler i oppholdsrom, f.eks. stue, spisestue, arbeidsrom og soverom.
2) Plasser avtrekksventiler der det genereres fukt (kjøkken og bad) slik at lukt og fuktig luft ikke trekkes gjennom oppholdsrommene før de ventileres.
3) Et annet alternativ er å plassere tilførselsventiler på motsatte sider av huset med en avtrekksventil i gangen eller en sentral plassering i huset slik at frisk, oppvarmet luft leveres til husets omkrets (f.eks. stuer og soverom) og renner gjennom til en sentral avtrekksventil.
4) Plasser innendørs tilførsels- og avtrekksventiler et stykke fra hverandre i rom for å maksimere den friske, varme luftsirkulasjonen gjennom rommet.
5) Plasser utelufttilførselen og utløpsventilene langt nok fra hverandre til å sikre at avtrekksluften ikke trekkes inn i friskluftinntaket. Hvis mulig, plasser dem på motsatte sider av huset.
Vedlikehold
Systemet bør ideelt sett vedlikeholdes årlig. I tillegg bør huseieren påta seg de regelmessige vedlikeholdskravene spesifisert av produsenten, som kan omfatte:
1)bytte luftfiltre 6 eller 12 månedlig
2) rengjøring av utvendige hetter og skjermer, vanligvis 12 månedlig
3)rengjøring av varmevekslerenheten enten 12 eller 24 månedlig
4) Rengjøring av kondensavløpet og pannene for å fjerne mugg, bakterier og sopp 12 månedlig.
Innholdet ovenfor kommer fra nettsiden: https://www.level.org.nz/energy/active-ventilation/air-supply-ventilation-systems/heat-and-energy-recovery-ventilation-systems/. Takk.
